Operahuset i Oslo: billigere enn budsjettert

Operahuset har siden det sto ferdigbygget for ca ti år siden vært den norske hovedstadens fremste og synligste kulturstue. Operaen ligger i Bjørvika, midt i Oslo, helt innerst i Oslofjorden. Elsket og utskjelt. Slik det skal være for et gigantisk kulturbygg i fungerende demokratier.

Operahuset er hjemmet til Den norske nasjonaloperaen og balletten. Bygningen er underlagt Statsbygg; selskapet som kontrollerer eiendomsmassen til den norske stat. Bygget ble designet og arkitekttegnet av Snøhetta.

Millionbesøk

I 1999 bestemte den norske Staten seg for å bygge et nytt operahus i Oslo. De bestemte seg for å holde en designkonkurranse, og fikk inn hele 350 forslag med plantegninger. Snøhetta vant til slutt denne konkurransen.

Byggingen begynte i 2003, og var ferdig i 2007. Dette var tidligere enn planlagt, og Snøhetta hadde attpåtil greid å holde seg 300 millioner under budsjettet på 4,4 milliarder kroner!

På gallaåpningen av Operahuset deltok bl.a Kong Harald, dronning Margrethe II av Danmark og president Tarja Halonen fra Finland. I løpet av operaens første driftsår var hele 1,3 millioner mennesker innom bygningen.

I oktober 2008 vant operahuset Den kulturelle prisen under Verdens Arkitekt Festival, i Barcelona. Året etterpå vant operaen Den Europeiske Unions Pris For Moderne Arkitektur.

Over tusen værelser

Totalt har bygningen 1.100 rom og et totalt flatemål på 38 500 kvadratmeter. Hoved-auditoriet har plass til 1.364 gjester, og to andre scener har 400 og 200 gjesteplasser. Hovedscenen i bygget har en bredde på 16 meter, og en dybde på 40.

Designet på utsiden av bygningen er veldig karakteristisk og vinklete. Eksteriøret er dekket med den hvite marmoren La Facciata, og hvit granitt fra Carrara, Italia. Dette gir en synseffekt som om bygningen er et isfjell som stiger opp av vannet.

Taket på bygningen er plassert i en slik vinkel at det går an å gå opp på det fra bakkenivå, og fortsette å gå helt til toppen. På taket er det veldig god plass for besøkende. Herfra er det en flott, panoramisk utsikt over Oslo, noe flere og flere gjester passer på å få med seg når de først er i sentrum av hovedstaden vår.

Scenetårnet er dekket i hvit aluminium. Designet gir assosiasjoner til gamle, norske vevingsmetoder.

Lobbyen er omkranset av enorme vinduer på 15 meter i høyde, med minimale kanter. Det beste av glass er benyttet, slik at man får med seg alt av vannet utenfor. Taket holdes oppe av små, tynne, vinklede søyler; spesialdesignet for ikke å ødelegge utsikten.

Interiøret er dekket med eik for å fremkalle varme i rommene. Dette motvirker kulde-assosiasjonen fra det hvite stein-eksteriøret.
Et perforert veggpanel dekker taket og støttene i lobbyen, designet av Olafur Eliasson. Panelet har en heksagonformet åpning, med belysning nedenfra, for å skape en illusjon av is som smelter.

Hoved-auditoriet er formet som en hestesko, med en enorm, oval krystall-lysekrone i taket. Den består av 5.800 håndlagde krystaller. Innebygd i publikumssetene er det små skjermer hvor man kan følge med på operaens libretto (historie). Librettoen er tilgjengelig på norsk og engelsk i tillegg til originalspråket.

Omstridt kunstinstallasjon

En rekke forskjellige kunstprosjekter ble bestilt av operaen, og den mest bemerkelsesverdige er skulpturen «Hun ligger», laget av den italienske kunstneren Monica Bonvicini.

Denne skulpturen er en koloss av rustfritt stål og glass, installert permanent på en betongplattform 80 meter ute på fjorden foran operaen. Dette er for at den hele tiden skal bevege seg på bølgene. Skulpturen vrir og vender på seg, slik at tilskuere hele tiden får se en ny side. Skulpturen ble avduket av dronning Sonja den 11. mai 2010.

Avisene og internett vitner om at det er alvorlig delte meninger om denne skulpturen. Hører den hjemme i fjorden –  eller på søppelfyllinga..?? Kritikerne lurer på om kunstverket var verdt de 11 millionene sponsor Christen Sveaas betalte. Egentlig så kostet skulpturen bare 8 millioner, men de resterende 3 millionene gikk rett til statens budsjett for statlige bygg. Staten gir – staten tar.

Kunstneren Monica Bonvicini sier selv at skulpturen, som hun er overbevist om er en dame (eller hvert fall dameformet), har slått seg ned i Oslofjorden for godt.