Operahuset i Sydney – en av verdens mest kjente bygninger

Du har garantert sett det ikoniske landemerket utallige ganger på film og TV-innslag fra Sydney og Australia. Operahuset er ikke bare en kulturscene, men et nasjonalt ikon og ruvende landemerke ved innseilingen til Sydney. Slik f.eks Frihetsgudinnen er det for New York.

Det er flere enn 1.500 oppvisninger på operahuset årlig, og over 1,2 millioner publikummere til disse forestillingene på scenen. Totalt så er det 8 millioner besøkende innom i året, og cirka 350 tusen av dem tar guidede turer.

Engasjement gav resultater

Planleggingen av en stor bygning som skulle brukes til underholdning i Sydney begynte allerede på slutten av 1940-tallet. Da hadde Eugene Goossens, direktøren av «New South Wales State Conservatorium of Music», begynt med korridorpolitikk for å få til et stort bygg for bruk av teater.
Dette var fordi Goossens mente at det bygget som ble brukt til dette, Sydney rådhus, ikke var stort nok, og at de trengte noe større. I 1954 fikk Goossens støtte for synet sitt fra statsminister Joseph Cahill, og han ba om plantegninger til dette nye operabygget.

Det var også initiativtaker Goossens selv som bestemte at det skulle ligge på Bennelong Point. Statsminister Cahill syntes selv at det skulle være ved siden av Wynyard togstasjon.

Dansker og finner

september 1955 utlyste Statsministeren en designkonkurranse for det nye bygget. Konkurransen fikk 233 påmeldinger fra arkitekter ifra 32 land over hele verden.

Kriteriene for designet i konkurransen var at bygget måtte ha en stor hall med 3.000 sitteplasser, og en liten hall med 1200 sitteplasser. Begge hallene måtte kunne fungere for forskjellige formål; ikke bare operaer, men også balletoppvisninger, orkester og sang konserter, massemøter, foredrag og andre presentasjoner.

Vinneren ble kåret i 1957; den danske arkitekten Jørn Utzon. Hans design ble valgt etter 30 mislykte plantegninger fra den kjente, finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen. Vinnerpremien var 5.000 pund.

I 1957 besøkte Utzon Sydney for å overse prosjektet. Han flyttet til Palm Beach, Sydney i 1963, lei av å reise utallige ganger fram og tilbake fra Skandinavia.

Fredet som Verdensarv

I 2003 fikk Utzon «Pritzker»; den australske Arkitekt Prisen, den høyeste ære for arkitekter. Pritzker-juryen sier om utmerkelsen sin:

«Det er hevet over enhver tvil at Sydney Operahuset er Utzons mesterverk. Det er en av de mest ikoniske bygningene fra det tjuende århundre, og det er et byggverk som har blitt ansett som vakkert over hele verden. Det er et symbol – ikke bare for en by, men for et helt land og et kontinent».

I 2007 ble Sydney Operahuset en «UNESCO World Heritage Site», dvs at den nå er fredet.

Unikt design – og svensk bidrag

Bygningen har et moderne ekspresjonistisk design, med en rekke store, hvite betongskjell på toppen av bygningen.

Totalt dekker bygningen et 1,8 hektar stort landområde. Den er 183 meter lang, og 120 meter bred. Den delen av bygningen som står ute i vann blir støttet av 588 betongsøyler, noen helt nede på 25 meters dyp.

Selv om betongskjellene ser hvite ut i fargen på avstand, så har de egentlig et svakt chevron mønster som består av over en million plater i to farger, blank hvit, og matt kremfarge. Platene ble laget av det svenske firmaet Höganäs AB, som vanligvis produserer steinplater for papirmølle-industrien.

Utenom skjellene og vinduene, består utsiden av Sydney Operahuset for det meste av aggregatpanel laget av rosa granitt fra Tarana. Store deler av interiøret består også av materialer som ikke er betong, nemlig australsk, hvit bjørk fra Wauchope, og limtre.

Hallene

De to største hallene i bygget, Konserthallen og Joan Sutherland Teateret ligger på hver sin side av bygget. Konserthallen ligger under de vestlige skjellene, mens Joan Sutherland Teateret ligger under de østlige skjellene. Størrelsen på skjellene ble valgt på grunnlag av hvor stort område under skjellene skulle være. Derfor er skjellene lavest der inngangen er, og høyest der de øverste sitteplassene og scenetårnet er. Ved de mindre områdene er skjellene også mindre.

Konserthallen, den største plassen i teateret med sine 2.679 sitteplasser, er hjemmet til Sydney Symfoniorkester. Hallen benyttes også til en rekke andre opptredener.

Joan Sutherland Teateret er den nest største hallen i Sydney Operahuset, med sine 1.507 sitteplasser. Dette er Sydney-hjemmet til Den Australske Operaen og Den Australske Balletten.
Frem til oktober 2012 så het Joan Sutherland Teateret bare Operateateret, men er nå oppkalt etter Joan Sutherland for å ære minnet etter en av de største operastjernene i Australias historie.

Privacy Policy