SAMETING-BYGGET I KARASJOK

Sametingets-bygget i Karasjok er Sametingets parlamentsbygning og hovedadministrasjon. Det er en ny og moderne bygning, bevisst designet i en stil som gir assosiasjoner til flyttsamenes lavvo’er.

Sametinget er ikke bare et ruvende signalbygg i Finnmark. Det er også et håndfast bevis for det norske storsamfunnets dårlige samvittighet over gamle tiders dårlige behandling og tilsidesettelse av urbefolkningens egne ønsker om hvordan land og ressurser nordpå skulle best forvaltes i nåtid og for fremtiden.

Storkonflikt og ondt blod

Stortinget bestemte i 1978 at de skulle demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon der. Gamle beiteområder skulle legges permanent under vann. Norge trengte fornybar energi. Her måtte det gamle værsågod vike for det nye!

Dette førte til store protester fra både samene selv og miljøvernere. Demonstrasjoner og aksjoner. Folk reiste langveisfra for å lenke seg fast foran bulldozerne og gravemaskinene. Polititjenestemenn fra hele landet måtte sendes nordpå for å bære vekk og arrestere aktivister. Dette ble kalt Alta-konflikten.

Alta-konflikten fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Samenes kamp om råderett ble lagt merke til langt utenfor landets grenser. Stortinget og samene ble til slutt endelig enige om å slutte fred etter at Stortinget gikk med på å gi samene et Samerettsutvalg og et Samekulturvalg.

Samene fikk bestemme selv

Det aller første sametingsvalget ble holdt høsten 1989. Kong Olav V sto for den offisielle åpningen av Sametinget 9. oktober 1989.

Frem til 1989 og etableringen av Sametinget så hadde samene svært begrenset makt, de fikk bestemme svært lite selv. Alt ble kontrollert og dobbeltsjekket av Det Norske Samerådet. Nå opphørte dette og samene fikk økt selvråderett.

I 1996 lyste Sametinget ut en konkurranse for å designe den nye Sametings-bygningen. Det var arkitektene Christian Sundby og Stein Halvorsen som endte opp med å designe bygningen. De vant arkitekturkonkurransen, med sitt motto 69,3 grader NORD.

Byggingen av det nye Sametingsbygget begynte i 1998, og året etter la daværende president for Sametinget ned grunnsteinen for bygningen.

Det var 2. november 2000 at det nye sametings-bygget ble høytidelig åpnet og innviet av Kong Harald V. Året etter fikk bygningen Statens byggeskikkpris, og i 2002 så fikk den Nordnorsk Arkitekturpris. Sametinget fikk også Fiabci Norways Eiendomspris i kategorien offentlige bygg.

Sametingets funksjon

I Sametinget sitter det 39 representanter fra sju valgkretser. Disse er valgt inn av stemmeberettige samer som er registrert i samemanntallet. (Jada, Oslo har en de største samebefolkningene.)

Sametinget gjør som de selv vil, innenfor Sameloven og det mandatet de har fått fra det norske Stortinget. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Plenum styrer all arbeidsorden, og bestemmer regler og retningslinjer, med hjelp av Sametinget. Plenumsmøter skjer vanligvis fire ganger i løpet av et år.

Det er møtelederskapet som innkaller til og leder plenumsmøtene. Møtelederskapet består av en plenumsleder, en nestleder, og tre medlemmer valgt ved forholdstallsvalg. For perioden 2013-2017 så er det Jørn Are Gaski fra Arbeiderpartiet som er blitt valgt til plenumsleder.

Flesteparten av representantene på plenumet kommer fra Norske Samers Riksforbund, med 13 representanter, og Arbeiderpartiet med 10 representanter.

Bygget eldes med verdighet

Bygningen har et areal på 5.300 kvadratmeter. Den sentrale møtehallen er formet som en lavvo, og bygningen rommer også det Samiske Spesialbiblioteket.

Sametinget er bygget i behandlet lerk. Med tiden vil bygningen få en gråaktig trefarge i likhet med mange andre, gamle trebygninger i samenes nærområde. Dette er bevisst valgt.

Sametingsbygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer. Bygningen rommer kontorer, møterom, en resepsjon, og det Samiske Spesialbibliotek. I enden av halvsirkelen finner man Sametingets plenumsal, der plenumet samles fire ganger i året. Salen er som sagt formet som en lavvo.

Tilbygget til Sametings-bygget henger sammen med Sametinget ved hjelp av en gangbro laget i glass. Denne bygningen skjuler seg veldig godt i landskapet, noe som er i sterk kontrast med Sametings-bygget. Tilbygget er for det meste laget av tre, noe som gir en varm og føl-deg-som-hjemme følelse til ansatte og besøkende.

Sametinget mener at bygget først og fremst er et symbol for samene, deres rettigheter, og deres posisjon i dagens norske samfunn.

Privacy Policy