Vikingskipet på Hamar – fra OL til distriktets mest populære storstue

Vikingskipet på Hamar er en multi-funksjonell sportshall på østsiden av Mjøsa. Du kjenner den igjen på lang avstand. Den meget vellykkede idrettsarenaen er utformet som et vikingskip som ligger opp-ned med baugen til værs.

Egentlig ble hallen, med offisielt navn Hamar Olympiske Hall, bygget som skøytebane for OL på Lillehammer i 1994. Selve Lillehammer var vert for de fleste øvelsene, men av praktiske årsaker måtte deler av den nye bygningsmassen og infrastrukturen legges til omliggende kommuner også.
Vikingskipet på Hamar, en liten times kjøring sør for Lillehammer, er etter OL blitt brukt til motorsykkelracing, rally, fotball, innebandy, is-slede racing, frisbee-kasting, og banesykling.

Anlegget  blir også brukt til konserter, byttemesser, og det årlige pc-LANet The Gathering; en stadig mer populær happening for datafrelste ungdommer.

Fuglekvitrende protester

Da Lillehammer søkte om å få arrangere vinter-OL i 1992 hadde ikke Den Internasjonale Olympiske Komiteen spesifisert at det var nødvendig med en innendørs skøytebane.
Calgary, som hadde hatt vinter-OL i 1988, hadde brukt en innendørs skøytehall, mens Albertville som endte opp med retten til vinter-OL i 1992 brukte en utendørs skøytebane.

Lillehammers OL-komite tenkte første de kunne bruke Stampesletta for å avholde skøyteøvelsene. Stampesletta er en utendørs skøytebane. Først etter at Lillehammer ble valgt som vertsby for vinter-OL i 1994, bestemte de seg for at en innendørs skøytebane ville være det beste og gi mest mulig stabile vær- og isforhold.

I stedet for å benytte den eksisterende skøytebanen; Hamar Stadion, ble det besluttet å bygge et nytt, innendørs bygg i Åkervika, cirka en kilometer unna Hamar sentrum.

Natur og Ungdom var imot hele ideen om å bygge et stort stadion til vinter-OL. De organiserte protestaksjoner og mente at byggingen av det nye stadionet «ødela en av verdens viktigste fugleredeplasser».

Det skjedde et kompromiss, og OL-arrangøren måtte flytte stadionet 50 meter fra der de egentlig hadde lyst til å bygge det. Det ble også bygget to nye fugletitting-tårn, og et sagbruk ble flyttet.

Bygget for langvarig flerbruk

Byggingen ble godkjent av Stortinget i april 1990. Arkitektene av dette nye sportsstadionet var Niels Torp og Biong & Biong. Ole K. Karlsen fikk ansvaret for byggingen av stadionet, etter en anbudskonkurranse mot elleve andre entreprenører.

Det var ordentlige dimensjoner over hallen. Den skulle ikke bare være en praktarena for OL-øvelsene med all verdens TV-kameraer til stede. Her skulle det også være solide elementer som tålte jevnlig bruk i mange årtier etterpå.

Bare ventilasjonsanlegget alene kom på 18 millioner kroner.

Verdens største

Da Vikingskipet endelig sto ferdig var det verdens største innendørs sportsstadion! Hallen på Hamar hadde dobbelt så mange tilskuerplasser som Den Olympiske Oval i Calgary; vertsbyen for vinter-OL i 1988.

Totalt kostet bygget 230 millioner kroner, og nesten alle pengene kom fra statskassen. Hamar Kommune bygget en brannstasjon i nærheten til 21 millioner kroner. Lokale bedrifter bidro også til Vikingskipet med totalt 8 millioner kroner. Både Moelven Industrier og Brannvesenet bidro mot at de skulle få lov til å bruke hallen til en stor messe hvor de skulle markedsføre store trekonstruksjoner.

For å finansiere underskuddet som Vikingskipet ville gå i etter OL, fikk Hamar Kommune 30 millioner fra Staten. Dette var penger som de skulle bruke til å drive Vikingskipet og Hamar Olympiske Amfiteater.

De ble beregnet at det ville koste 7 millioner kroner i året å drive Vikingskipet. De ville årlig få inn en million fra større arrangementer, en million fra frivillig arbeid fra brannstasjonen, og en million kroner fra reklameinntekter.

Romløsningene

I likhet med Hamar Olympiske Amfiteater så har Vikingskipet to offisielle navn; Vikingskipet og Hamar Olympiske Hall. Hamar Olympiske Hall kan i motsetning til Vikingskipet ikke brukes til kommersiell bruk, som for eksempel på suvenirer.

Vikingskipet har et totalt gulvareal på 25 000 kvadratmeter, og et volum på 400 000 kubikkmeter. Det er 10 600 tilskuerplasser, og 2000 av disse er sitteplasser.

Under OL i ‘94 inkluderte dette 250 VIP plasser, 250 presseplasser, og 100 kommentatorseter.