Wien Statsopera – klassisk skjønnhet

Wien Statsopera, eller som det heter på tysk, Wiener Staatsoper, er et teater, et bygg og et selskap. I dag er dette operabygget elsket av folk fra hele verden. Men i begynnelsen hatet lokalbefolkningen byggverket.

Teateret ligger midt i Østerrikes hovedstad, Wien eller Vienna.

Død og fordervelse

Wiens opera har en lang historie som fører helt tilbake til 1800-tallet. Operaen var den første store bygningen i Wiens kjente ringgate Ringveien, eller Ringstraße som den heter på tysk.

Arbeidet med å reise bygningen begynte i 1861, og den sto ferdig i 1869. Bygningens plantegninger ble utarbeidet av arkitektene August Sicard von Sicardsburg og Eduard van der Nüll. Operaen ble til slutt bygget av den tsjekkiske arkitekten Josef Hlávka.

Eduard van der Nüll tok sitt eget liv rett etter han var ferdig med sitt arbeid på bygningen, og knappe ti uker etterpå døde August Sicard von Sicardsburg av tuberkulose. Ingen av de arkitektene som faktisk tegnet bygningen fikk dermed se den ferdig.

Upopulær skattekiste

På åpningsdagen av bygningen den 25. mai 1869, var det Mozarts «Don Giovanni» som ble vist på hovedscenen. Keiser Franz Josef og Keiserinne Elisabeth var tilstede på åpningsbanketten.

Offentligheten var derimot ikke særlig fornøyde med bygningen. En av hovedgrunnene var at mens teateret ble bygget, hadde de løftet bakkenivået til Ringveien foran teateret med en meter! Dette betydde da at inngangen til bygningen lå en meter under vanlig gatenivå, og folket ga bygningen kallenavnet «den sunkne skattekiste».

En annen grunn til folkets misbehag, var at bygningen ikke var like grandios som den private boligen Heinrichshof, som også lå i Wien. Heinrichshof ble helt ødelagt av bombeangrep under andre verdenskrig, men ble totalt gjenoppbygget i 1955 til fordums prakt.

Den tredje grunnen til at folket ikke likte bygget, var at den ble bygget på samme tid som Østerrikes militære fiasko i krigen mot Kongeriket Preussen. Den ble kalt «Königgrätz av arkitektur». Königgrätz var der det militære slaget/ fiaskoen fant sted. Rett og slett et klassisk eksempel på «feil sted til feil tid».

Teateret het opprinnelig Wien Rettsopera, på tysk Wiener Hofoper. Dette ble skiftet til Wien Statsopera etter at Habsburg Monarkiet ble skiftet ut med den Første Østeriske Republikk i 1920.

Enorme tap og ødeleggelser

Mot slutten av andre verdenskrig, den 12. mars 1942, ble bygningen satt i brann av et amerikansk bombeangrep. Den fremre delen overlevde, etter allerede å ha blitt muret vekk fra hoveddelen som en forholdsregel. Denne delen inkluderer foajéen, hovedtrappen, vestibylen og te-rommet. Alt dette var intakt etter brannen var over.

Auditoriet og scenen, samt dekoreringer, rekvisitter, og ufattelige 150 tusen kostymer som hørte til 120 forskjellige operaer, ble ødelagt i brannen! Under gjenoppbyggingen var Wien Statsopera på Wien Teater og Wien Folketeater.

Lange diskusjoner fant sted i etterkant av brannen. Alt handlet om bygningen; burde den egentlig bygges tilbake slik den var? Kanskje heller bygges om til noe nytt, være på samme plass, eller på en ny plass?
Det endte opp med enighet om å gjenoppbygge den; identisk lik den gamle og på samme plass.

Den østeriske rikskansleren, Leopold Figl, ga ordre i 1946 om at de skulle ha en funksjonell opera klar i 1949.  Det ble utlyst en konkurranse om hvem som skulle ha ansvaret for å lage plantegningene til dette nye bygget. Den konkurransen ble vunnet av Erich Boltenstern.

Boltensterns løsninger var nesten identiske med originalbygningen, bare med noen få, moderniserende endringer. Dette var etter planen; minst mulig endring.

Den første oppvisningen Wien Statsopera holdt etter frigjøringen fra nazistene, fant sted i Wien Folkeopera 1. mai 1945.

Neo-renessanse stil og design

Siden Wien Folkeopera var i ganske bedrøvelig tilstand, prøvde ledelsen å samle inn store mengder penger for å få fart på gjenoppbyggingen av det originale operahuset.

Mange private donasjoner ble sendt til operaen. Russiske okkupasjonsstyrker under Den Kalde Krigen, var av en eller annen grunn var svært interesserte i gjenoppbyggingen av operaen, og donerte store mengder materialer. Borgemesteren av Wien satte også opp bøsser rundt omkring i byen. Dermed kunne alle innbyggerne gi et par mynter til operaen, og være stolte over at de var med på å gjenoppbygge den.

Bygningen er i neo-renessanse stil fra 1800-tallet og beholdt slik frem til den dag i dag.